Per Olav Asplund,
28.
juni,
2024
Definisjoner
La oss først ta litt fatt i selve begrepet "intelligens." Den norske definisjonen på begrepet i henhold Store Norske Leksikon er:
Intelligens er i psykologien et fellesnavn på menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter.
Howard Gardners definisjon er:
Evnen til å skape et produkt, en tjeneste eller en løsning som kan verdsettes i en viss kontekst. Et sett med ferdigheter som vil gjøre det mulig for et individ å løse problemer i livet, og evnen til å finne kreative løsninger på problemer basert på tilegnelse av kunnskap.
De er altså ikke helt ulike, men Gardner kompletterer med dette: "..som et sett med ferdigheter som gjør det mulig..." Det vil si flere ferdigheter som til sammen utgjør intelligensen, eller evnen til å løse problemer.
Og det er her striden står blant ekspertene. Det spørres "Kan Gardeners defininisjon kalles Multi intelligens?" Dersom du leser det som står i Store Norske Leksikon vil du se at Howards Garners teori absolutt er relevant, om enn ikke et svar på alle spørsmål knyttet til begrepet.
Vi skal stille begrepet litt åpent, og holde oss til tanken om at intelligens er "summen av egenskaper." Som vi alle vet, er det mange unike ferdigheter der ute - både kjente og uoppdagede.
Praksis
La oss se på Garders teori litt i praksis. Hva med kombinasjoner? Ja, for ingen er vel kun "logisk - matematiske" eller "Kropslig - kinestetisk" intelligente? Det vil alltid være kombinasjoner, la oss kalle det styrkegrader, av intelligenser hos et menneske.
Hvordan tror du din kombinasjon ville sett ut, dersom den kunne måles? Eller hvordan ville du (hypotetisk) kommunisert med en person som hadde kombinasjonen (fordelingen) av intelligenser som i diagrammet under?
Dette diagrammet vises kun for å poengtere at det er ulik styrkgrad av Gardners "intelligenser" i et hvert menneske. Og dette er selve ideen med denne artikkelen; mennesket har mange intelligenser og nytteverdier.
___
Kan intelligens øves opp?
Svaret på det er: Ja, intelligens kan forbedres gjennom trening. Det er imidlertid noen forutsetninger og nyanser man må være klar over:
-
Ferdigheter vs. generell intelligens:
Det pågår en debatt om trening påvirke generell intelligens direkte. Det kan det trolig ikke. Men det kan definitivt forbedre spesifikke kognitive ferdigheter som arbeidsminne, kritisk tenkning og problemløsing.
Disse skjerpede evnene kan få deg til å fungere bedre rent intellektuelt. Med økte kunnkaper vil du også kunne få flere med deg med dine synspunkter og forslag til løsninger.
-
Utdanning som verktøy:
Formell utdanning har alltid vært en etablert metode for å forbedre intelligens. Det tilfører deg dybdekunnskap, utfordrer tankemåten din og forfiner dine kognitive evner over tid.
-
Treningsintensitet og varighet:
Noen studier antyder at korte, målrettede treningsprogrammer trolig ikke har langvarige effekter. For å oppnå langsiktig forbedring vil konsekvent innsats ved å gå i dybden og å variere treningsmetodene gi bedre resultat.
-
Alder er en faktor:
Forskning viser at hjernen er mer tilpasningsdyktig når vi er unge. Derfor vil trening av intelligens ha en sterkere jo yngre vi er. Men eldre mennesker kan likevel dra nytte av disse kognitive øvelsesene.
Noen måter eldre kan trene intelligensen på:
Gå på kurs og lære nye ting:
Dette kan innebære alt fra å plukke opp et nytt språk til å studere et komplekst tema.
Treningsspill - quiz og lignende:
Selv om effekten på den generelle intelligensen kan diskuteres, vil dette uansett være en morsom måte å utfordre dine kognitive ferdigheter på.
Engasjerende gåter og logiske problemer:
Å regelmessig utfordre deg selv med slike aktiviteter kan styrke dine evner til problemløsninger.
Lese bøker og kritisk tenkning:
Lesing, spesielt lesing i dybden, eksponerer deg for nye ideer og fremmer kritiske tenkeevner.
Bøker om multiintelligens
Siden Howard Gardner lanserte MI-teorien i 1983 er det utgitt mange tusen bøker med dette begrepet på tittelsiden. Et søk på verdens største nettbokhandel, Amazon ga dette resultatet: "over 2,000 results for "Multi Intelligence."
Også i alle de andre store landene, så som England, Frankrike, Tyskland m.fl. finnes det samlet sett tusenvis av bøker knyttet til dette emnet. I Skandinavia er det Danmark som har utnyttet MI-teorien lengst og mest fullstendig. Der har skoleverket adoptert teorien og lagt opp deler av undervisning etter den. Men det finnes også norske bøker. Her er en av dem.
Det finnes også pedagogiske fora som tar for seg MI spesielt - og på alle nivåer, fra barneskole til universitet. Og i det norske pedagogiske miljøet er det mange fan av Howard Garndner. Les denne artikkelen av professor Svein Sjøberg fra 2021.
Hva skriver de om?
I det enorme utvalget av bøker om Multi Intelligens settes teorien inn i mange ulike sammenhenger. Det imidlertid først og fremst skole og undervisning som dominerer. Her er noen typiske eksempler:
Fire bøker om Multi Intelligens satt i sammenheng. Teorien er utgitt i bokform på 47 ulie språk.
Hva med at "Du er smartere enn du tror?" Denne forsiden tiltaler nok mange, men dette er en seriøs bok basert på Multi Intelligens. Boken tiltaler meg, særlig fordi dette nettopp er kjernen i MI-teorien. Det ligger et utvidet menneskesyn i Gardners teori.
MI og språkopplæring er selvsagt også meget relevant. Slik opplæring går som kjent (primært) både på øre- og skriveintelligensen. Men i denne boken trekkes også andre MI-egenskaper inn i opplæringsprosessen. Men både den visuelle, musikalske og sosiale intelligensen bidrar til det forfatteren mener er en mer egnet pedagogisk metode.
Bøker om MI i klasserommet er det mange av. Og her blir alle MI-egenskapene trukket inn i de pedagogiske (didaktiske) løsningsforslagene.
Den 4. boken handler blant annet om MI i arbeidslivet. Hvordan skal du presentere og forklare overfor 150 ansatte i plenum, når du skal forklare hvorfor bedriften vil legge mer om til Kunstig Intelligens? Da holder det nemlig ikke med ren auditiv intelligens - og slett ikke sammen med rent tekstbaserte PowerPoints.
Alt det andre
Det er selvsagt mange andre sider ved mennesket som preger og beveger oss. Alt handler ikke om "intelligens" i betydning Multi Intelligens. Sosiale, psykologiske og fysiologiske egenskaper i alminnelig forstand teller med. Det vitner det store antallet "bli bedre" bøker om.
Et søk på Google etter bøker om "selvhjelp" gir en omfattende liste med forslag. Selv på norsk teller listen flere hundre titler. Hvor mange av disse bøkene tar med et sideblikk på Howard Gardners teori?
Listen over selvhjelpslitteratur ves søk på Google er omfattende, men ustrukturert. Og mye kan være tvilsomt - uten forankring i forskning.
Definisjoner
La oss først ta litt fatt i selve begrepet "intelligens." Den norske definisjonen på begrepet i henhold Store Norske Leksikon er:
Intelligens er i psykologien et fellesnavn på menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter.
Howard Gardners definisjon er:
Evnen til å skape et produkt, en tjeneste eller en løsning som kan verdsettes i en viss kontekst. Et sett med ferdigheter som vil gjøre det mulig for et individ å løse problemer i livet, og evnen til å finne kreative løsninger på problemer basert på tilegnelse av kunnskap.
De er altså ikke helt ulike, men Gardner kompletterer med dette: "..som et sett med ferdigheter som gjør det mulig..." Det vil si flere ferdigheter som til sammen utgjør intelligensen, eller evnen til å løse problemer.
Og det er her striden står blant ekspertene. Det spørres "Kan Gardeners defininisjon kalles Multi intelligens?" Dersom du leser det som står i Store Norske Leksikon vil du se at Howards Garners teori absolutt er relevant, om enn ikke et svar på alle spørsmål knyttet til begrepet.
Vi skal stille begrepet litt åpent, og holde oss til tanken om at intelligens er "summen av egenskaper." Som vi alle vet, er det mange unike ferdigheter der ute - både kjente og uoppdagede.
Praksis
La oss se på Garders teori litt i praksis. Hva med kombinasjoner? Ja, for ingen er vel kun "logisk - matematiske" eller "Kropslig - kinestetisk" intelligente? Det vil alltid være kombinasjoner, la oss kalle det styrkegrader, av intelligenser hos et menneske.
Hvordan tror du din kombinasjon ville sett ut, dersom den kunne måles? Eller hvordan ville du (hypotetisk) kommunisert med en person som hadde kombinasjonen (fordelingen) av intelligenser som i diagrammet under?
Dette diagrammet vises kun for å poengtere at det er ulik styrkgrad av Gardners "intelligenser" i et hvert menneske. Og dette er selve ideen med denne artikkelen; mennesket har mange intelligenser og nytteverdier.
___
Kan intelligens øves opp?
Svaret på det er: Ja, intelligens kan forbedres gjennom trening. Det er imidlertid noen forutsetninger og nyanser man må være klar over:
-
Ferdigheter vs. generell intelligens:
Det pågår en debatt om trening påvirke generell intelligens direkte. Det kan det trolig ikke. Men det kan definitivt forbedre spesifikke kognitive ferdigheter som arbeidsminne, kritisk tenkning og problemløsing.
Disse skjerpede evnene kan få deg til å fungere bedre rent intellektuelt. Med økte kunnkaper vil du også kunne få flere med deg med dine synspunkter og forslag til løsninger. -
Utdanning som verktøy:
Formell utdanning har alltid vært en etablert metode for å forbedre intelligens. Det tilfører deg dybdekunnskap, utfordrer tankemåten din og forfiner dine kognitive evner over tid. -
Treningsintensitet og varighet:
Noen studier antyder at korte, målrettede treningsprogrammer trolig ikke har langvarige effekter. For å oppnå langsiktig forbedring vil konsekvent innsats ved å gå i dybden og å variere treningsmetodene gi bedre resultat. -
Alder er en faktor:
Forskning viser at hjernen er mer tilpasningsdyktig når vi er unge. Derfor vil trening av intelligens ha en sterkere jo yngre vi er. Men eldre mennesker kan likevel dra nytte av disse kognitive øvelsesene.
|
Noen måter eldre kan trene intelligensen på:
|
Bøker om multiintelligens
Siden Howard Gardner lanserte MI-teorien i 1983 er det utgitt mange tusen bøker med dette begrepet på tittelsiden. Et søk på verdens største nettbokhandel, Amazon ga dette resultatet: "over 2,000 results for "Multi Intelligence."
Også i alle de andre store landene, så som England, Frankrike, Tyskland m.fl. finnes det samlet sett tusenvis av bøker knyttet til dette emnet. I Skandinavia er det Danmark som har utnyttet MI-teorien lengst og mest fullstendig. Der har skoleverket adoptert teorien og lagt opp deler av undervisning etter den. Men det finnes også norske bøker. Her er en av dem.
Det finnes også pedagogiske fora som tar for seg MI spesielt - og på alle nivåer, fra barneskole til universitet. Og i det norske pedagogiske miljøet er det mange fan av Howard Garndner. Les denne artikkelen av professor Svein Sjøberg fra 2021.
Hva skriver de om?
I det enorme utvalget av bøker om Multi Intelligens settes teorien inn i mange ulike sammenhenger. Det imidlertid først og fremst skole og undervisning som dominerer. Her er noen typiske eksempler:
Fire bøker om Multi Intelligens satt i sammenheng. Teorien er utgitt i bokform på 47 ulie språk.
Hva med at "Du er smartere enn du tror?" Denne forsiden tiltaler nok mange, men dette er en seriøs bok basert på Multi Intelligens. Boken tiltaler meg, særlig fordi dette nettopp er kjernen i MI-teorien. Det ligger et utvidet menneskesyn i Gardners teori.
MI og språkopplæring er selvsagt også meget relevant. Slik opplæring går som kjent (primært) både på øre- og skriveintelligensen. Men i denne boken trekkes også andre MI-egenskaper inn i opplæringsprosessen. Men både den visuelle, musikalske og sosiale intelligensen bidrar til det forfatteren mener er en mer egnet pedagogisk metode.
Bøker om MI i klasserommet er det mange av. Og her blir alle MI-egenskapene trukket inn i de pedagogiske (didaktiske) løsningsforslagene.
Den 4. boken handler blant annet om MI i arbeidslivet. Hvordan skal du presentere og forklare overfor 150 ansatte i plenum, når du skal forklare hvorfor bedriften vil legge mer om til Kunstig Intelligens? Da holder det nemlig ikke med ren auditiv intelligens - og slett ikke sammen med rent tekstbaserte PowerPoints.
Alt det andre
Det er selvsagt mange andre sider ved mennesket som preger og beveger oss. Alt handler ikke om "intelligens" i betydning Multi Intelligens. Sosiale, psykologiske og fysiologiske egenskaper i alminnelig forstand teller med. Det vitner det store antallet "bli bedre" bøker om.
Et søk på Google etter bøker om "selvhjelp" gir en omfattende liste med forslag. Selv på norsk teller listen flere hundre titler. Hvor mange av disse bøkene tar med et sideblikk på Howard Gardners teori?
Listen over selvhjelpslitteratur ves søk på Google er omfattende, men ustrukturert. Og mye kan være tvilsomt - uten forankring i forskning.